Interaktiv tjeneste fra Stens trykkeri

Stadig flere trykksaker, for eksempel PC World, leveres i dag ved hjelp av din nettleser på vår nettportal for mottak av jobber: Apogee Portal. Dette er et passordbeskyttet arbeidsområde for den respektive kunde hvor de kan laste opp PDF’er til sine jobber.

Dokumentene der blir umiddelbart kontrollert for feil og deretter behandlet i arbeidsflyten. Er det problemer med filene vil kunden få en rapport på dette og kan således kunne gjøre endringer tidlig i prosessen. Nå er det sjelden problemer med PDF’er i dag, så sidene blir RIPpet (RIP: Raster Image Prosessor) hvor også eventuelle RGB-farger blir konvertert til riktige CMYK-verdier - avhengig av papirkvaliteten jobben skal kjøres på. Fargekonverteringen gjøres i henhold til ISO 12647 og sikrer at det ferdige produktet fremstår slik kunden har tenkt.

Når jobben er ferdig RIPpet og fargestyrt vil den dukke opp på kundens samme område hvor man kan klikke på sidene for å raskt se om alt er med. Eller man kan laste ned en RIPpet og fargestyrt PDF for godkjenning - altså en digital blåkopi. Denne prosessen tar kun få minutter, så man får raskt se resultatet av sitt arbeid og får en blåkopi "i hånda". Kunden vil også få en e-post som forteller at jobben er klar for godkjenning, og med en direkte link til jobben.

Om kunden har rettelser kan dette lastes opp på samme sted og ny blåkopi av de nye sidene, eller hele trykksaken, kan lastes ned. Til slutt godkjennes jobben og man kan trygt gå videre i sitt arbeid.

Apogee Portal gir altså kunden tilgang til vår RIP/arbeidsflyt hvor de har første prioritet og raskt får en blåkopi tilbake. Man får også en rapport på eventuelle feil eller problemer som måtte være i jobben, for eksempel lavoppløste bilder eller manglende fonter. Disse kriteriene kan selvfølgelig tilpasses kundens behov.

Tenk på dette som en høyt kvalifisert reprotekniker som alltid er på jobb og klar for å ta i mot og kontrollere nettopp din trykksak!

Ta kontakt med Dag på Stens trykkeri om du ønsker mer informasjon om denne tjenesten.

Grafisk ordliste

Småtips #02

I den grafiske hverdag er det mange tekniske ord og uttrykk som brukes. Dette er grunnkunnskap for de fleste, men dette er også ord som noen bruker uten å helt vite hva de egentlig betyr og står for. Her har vi samlet noen og forklart litt om de.

Farger
CMYK
Cyan, Magenta, Yellow, BlacK

Står for fargene Cyan, Magenta, Gul og Sort (Kontrast). Dette er de mest alminnelige fargene som benyttes til fremstilling av trykksaker. Dersom man skal gjengi et fargebilde må man benytte disse fargene, som forøvrig også betegnes prosessfarger. Vi kaller dette for subtraktiv fargeblanding; Farge legges til for å filtrere bort lys.
Fra hvitt lys subtraheres visse bølgelengder ved at pigmentet i fargen plasseres mellom betrakteren og papiret. For at et digitalt bilde skal kunne klargjøres for trykking (separeres) må man konvertere det fra RGB til CMYK-format. En CMYK-fil er på 32bit.
(8bit x4)

RGB

Red, Green, Blue står for ordene og fargene Rødt, Grønt og Blått. Begrepet er imidlertid primært knyttet til den elektroniske metoden for å gjengi farger på en monitor eller i en bildefil lagret i en datamaskin. Et digitalt foto er alltid i RGB. Denne filen kan i de færreste tilfeller brukes i trykksaksfremstilling, og må konverteres til CMYK. Vi sier også at dette er betegnelsen på den additive fargemodell. Ved å legge sammen (addere) lysstråler som har fargene Rødt, Grønt og Blått oppstår det hvitt lys. En RGB-fil er vanligvis på 24bit. (8bit x3)

Spot
Spotfarge er en farge som må påføres trykkarket som en egen, separat fysisk farge. Fargen kan i seg selv være hva som helst, f.eks. Gull, men påføres arket i tillegg til Prosessfargene (CMYK).

PMS
Pantone Matching System
Dette er betegnelsen på den mest benyttede fargeblandingsteknikk i den vestlige verden. Metoden er enkel – omtrent som et Jotun fargekart hos fargehandleren – man blander noen grunnfarger til et nærmest ubegrenset nyansespekter.
Teknikken er basert på at fargen er en fysisk masse, og at det er i blandingen av disse massene at det oppstår nye nyanser.
De fleste fargeforslag som fremkommer på et PMS farge-kart kan bestilles ferdig blandet fra fargefabrikken. Ved mindre opplag/forbruk blander trykkeren farger selv med basis i det faste utvalget av grunnfarger.
Langt fra alle PMS-farger kan reproduseres i CMYK.
Bruker man PMS-farger i et dokument skal man være oppmerksom på at ved konvertering til CMYK kan uttrykket/valøren endres radikalt.

ICC
International Color Consortium.
En standard for å flytte bilder over plattformer eller enheter med optimal fargegjengivelse. En scanner har f.eks. en karakteristikk som kan beskrives i en iCC-profil – det samme har en monitor eller en trykkpresse. Digitale kameraer jobber som regel i generelle fargerom som sRGB eller AdobeRGB, og kan vanskelig beskrives nærmere da omgivelsene ikke er konstante. Disse definisjonene kan benyttes for å konvertere et RGB bilde til CMYK med maksimal fargegjengivelse fordi man kjenner både scannerens og trykkpressens karakteristikk. Selve konverteringen blir foretatt av en CMM (Color Management Module).

Papir
Bestrykning
Bestrøket papir er belagt med ett eller flere lag med leire/kritt og bindemiddel som gir jevnere overflate og bedre trykkresultat.

Ubestrøket papir er ikke belagt med kritt/leire, men er ofte overflatelimt. Ubestrøket papir har en mer ujevn, sugende overflate.

Trefritt papir inneholder mer enn 90% kjemisk masse (cellulose).
Treholdig papir inneholder mer enn 10% mekanisk masse (tremasse). Dette gir mindre gjennomskinnlighet (bedre opasitet) i lavere gramvekter, men gulner raskere på grunn av tremassen.

Opasitet er et mål på papirets gjennomskinnlighet eller gjennomlysning.

- Figuren illustrerer papir med single-, dobbel-, og trippelbestrykning.

Bulk er et mål som forteller hvor porøst eller kompakt papiret er – dvs hvor mye luft det inneholder. Bulk forteller om papirets tykkelse i forhold til gramvekt. Bulken på de forskjellige papirkvalitetene er viktig når man f.eks skal beregne tykkelsen på en trykksak med rygg.

Bulkverdier:
Trippelbestrøket, glatt: ca 0,80-0,85
Trippelbestrøket, matt/silk: ca 0,85-0,90
Ubestrøket: ca 1,00-1,30
Verdiene er omtrentlige, og kan variere mye.

Punktstigning
Ubestrøket papirs rue overflate gjør det mer besværlig å få fargen ned i papiret. Dette kompanseres med høyere trykk, som igjen vil gi høyere punktstigning – dvs at fargen flyter mer ut.

Beregne rygg
Skal du produsere en trykksak med rygg er det en formel for å regne ut bredden på denne:
Antall sider x papirets gramvekt x bulkverdi.
Dette deles på 2000. Da får du svaret i mm.

Beregne vekt
Denne tommelfingerregelen for å regne ut vekten på trykksaken kan hjelpe deg til å kalkulere porto-kostnadene på forhånd:
En trykksak på 32 sider A4 vil veie like mye som gramvekten på papiret. Trykker du på et 150 g papir vil altså den ferdige trykksaken veie ca 150 g. Trykker du derimot på 90 g papir vil vekten bli ca 90 g.
Har du en trykksak på 40 sider som trykkes på 150 g papir vil regnestykket bli:
40 / 32 x 150 g = 187,5 g
En grei regel å benytte når man skal budsjettere trykksaken.

Filformater

TIFF Tagged Image File Format er vel det mest kjente filformatet. Formatet ble definert av Aldus i 1983, og raskt adoptert av andre programleverandører. I dag støtter så å si alle dette formatet. Et TIFF bilde kan være CMYK, RGB, sort (1- eller 8-bit) eller Lab-format. Støtter LZW komprimering. PDF Portable Document Format er eiet av Adobe og er ment å være plattformuavhengig. Dvs at du med Acrobat Reader (gratis) kan lese PDF filer uavhengig hva slags plattform du sitter på eller hvor PDF filen kommer fra. PDF støtter foruten vektor og bitmap også dokumentsøk og elektroniske linker. JPEG Joint Photographic Experts Group er et kvalitetsforringende komprimeringsformat. Er også mye brukt på Internett. JPEG støtter CMYK, RGB og 8-bit sort, men ikke Alpha channels (masker). DCS Desktop Color Separation er utviklet av Quark og er en avart av EPS formatet. En DCS fil separeres i fire enkeltfiler (CMYK) pluss en masterfil for montering i dokumentet. En videreutvikling av DCS er DCS2 som støtter spotfarger i tillegg til CMYK. EMF/WMF Standard format på Windows. Støtter RGB og CMYK.

EPS Encaptulated PostScript kan inneholde både vektor og bitmap grafikk. Et EPS bilde kan være CMYK, RGB, sort (1- eller 8-bit), duotone eller Lab-format. Støtter også Clipping Paths (dypetsningsmasker). PSD PSD er Photoshops interne format. Har støtte for alle funksjoner i Photoshop. InDesign har full støtte for dette formatet, Quark har delvis støtte. GIF Graphics Interchange Format er formatet som er mest brukt på Internett. GIF støtter kun Indexed Color (8-bit) og er LZW komprimert. GIF 89a støtter i tillegg Alpha channels (masker) PICT PICT er mye brukt på Macintosh plattformen som Preview for EPS filer. PICT støtter RGB med Alpha channel, eller Indexed Color, sort (1- eller 8-bit) uten Alpha channels. BMP BMP er standard Windows bilde format. Tilsvarer PICT for Macintosh. BMP støtter RGB, Indexed color og gråtone, men ikke Alpha channels. PNG Portable Network Graphics er et patentfri alternativ til GIF brukt på Internett. I motsetning til GIF støtter PNG 24-bits fargedybde.

Egenskaper
Oppløsning
Oppløsning står for den digitale tettheten i grafikken. På samme måte som med korning i vanlige bilder, har digitale bilder «korning» i form av pixels eller punkter. Antall pixels eller dots pr. tomme (ppi eller dpi) angir hvor tett bildet er digitalisert eller lagret. Et vanlig digitalt bilde skal idéelt ha en oppløsning (dpi) på ca 2 ganger rastertettheten (linjer pr. tomme, lpi). Digitale bilder vil derfor normalt ligge på 250–300 dpi.
Når det gjelder strekgrafikk – enten det er logoer eller strektegninger – bør disse scannes inn med høyest mulig oppløsning – gjerne 1200 dpi eller mer. Deretter kan strekgrafikken konverteres til vektorgrafikk (traces) for å gjengi streken mest mulig orginallikt.

Bitmap
Punktgrafikk eller bitmap som det heter på engelsk, står for «punktkart», dvs. en punktvis representasjon av et bilde eller et grafisk element. Dette er også en unik betegnelse for bilder fremstillet med digitalt kamera eller scanner. Bitmap eller bits betegner både gråtoner og farger i et bilde. F.eks. 2 bit = svart/hvit, eller 8 bit = 256 gråtoner. Bilder fremstillet som bitmap vil også bli karakterisert ut fra mengden av bildelementer – dvs. oppløsning.
Et vanlig skjermbilde har vanligvis 72–96 ppi (pixels pr. tomme). Et scannet bilde kan ofte ha 300 punkter pr. tomme. (Se oppløsning over)
En tegning eller et bilde som er basert på bitmap må ha lagret et tall (en bitverdi) for hvert punkt i flaten. Dette setter klare grenser for forstørrelser av bildet.

Vektor
Dette begrepet står for den andre metoden å bygge opp digital grafikk på. Denne går ut på at bildene tegnes og lagres som en matematisk forklaring av strekens bevegelse. F.eks. vil en sirkel kort og godt ligge lagret som diameter x 3,14, samt verdien for tykkelse på streken.
Sammensatte tegninger vil selvsagt ligge lagret som svært omfattende beregninger. Fordelen med denne metoden er at man kan forstørre og forminske tegningen uten kvalitetsforringelse bare ved å øke dimensjonene i det regnestykket som skal gjøre beregningene (jmf tracing). Som i eksempelet med sirkelen, er det lett å forstå at man da bare øker diameteren.

Fonter
En font er et rettighetsbeskyttet lite dataprogram som omformer bokstaver og tall til et bestemt grafisk utseende – en samling typesnitt.

Enhver font innholder et bestemt design (snitt) for hver karakter i det internationale alfabetet (Unicode). Dessuten innholder fonten verdien for bredden av en enkel karakter og/eller for sammensatte par av karakterer (breddeverdien).

OpenType
OpenType (otf) er et plattformuavhengig fontformat utviklet av Adobe og Microsoft. Fontene kan inneholde utvidet tegnsett, støtte for fremmede språk og gir mer nøyaktig typografisk kontroll. OpenType er basert på TrueType-teknologien, men kan inneholde fontspesifikasjoner i både TrueType- og Postscript Type1-format. OpenType fonter kan inneholde inntil 65,536 tegn, og er nå standard format fra de fleste leverandører.

Postscript (Type1)
Postscript-fonter er utvilet av Adobe og har lenge vært standard (ISO) format i grafisk industri. Mange trykkerier krever fortsatt denne standarden. PS-fonter kan inneholde 256 tegn.

TrueType
TrueType (ttf) er en fontstandard utviklet av Apple og lisensiert av Microsoft. Har lenge vært upopulær i grafisk industri, men fungerer uten problemer med dagens RIPper

Overprint
Overprint eller trykk over betyr at en farge skal trykke på en annen, og at det ikke skal spares ut under. På sort tekst er dette som regel riktig, men det kan også ligge feilaktig overprint på andre farger. Det er viktig å slå på "Forhåndsvis trykk over" i DTP-programmet ditt slik at dette vises på forhånd.
På illustrasjonen nedenfor ligger teksten som 100% Cyan, men ordet "over" ligger med overprint.

Trapping
Trapping (sprengning) betyr at man overlapper to farger for å unngå glis. Dette er svært nyttig om man skal kjøre fler enn 4 farger – som spot.
På illustrasjonen under er bokstaven "T" trappet.

Raster
Praktisk talt all trykksakfremstilling er basert på rasterteknikk (Engelsk: Line screen, halftone, flatscreen, m.m.) Disse små prikkene – som i tilstrekkelig stort antall kan danne en markant tonflate, eller en skyggevirkning i et bilde – er også den direkte årsaken til god eller dårlig gjengivelse av fargetoner.

Raster blir benyttet til alle større eller mindre fargeflater. Det er nøyaktigheten og formen på disse som skaper kvaliteten i et bilde eller gjengivelsespresisjonen på en lys pastellfarge.

Sublima
Agfa Sublima er siste generasjon hybridraster og er en videreutvikling etter stokastisk raster. Hybrid-raster tar det beste fra konvensjonelt- (AM) og stokastisk- (FM) raster. Stokastisk raster har ikke fått den utbredelsen som var forventet. Litt av forklar­ingen kan tilskrives noen ulemper med dette rasteret – som mønstret/kornete tonplater, høy punktstigning og svært krevende vedlikeholdsrutiner på grunn av rasterets beskaffenhet (små punkter).
Konvensjonelt (AM) raster er veldig godt egnet – særlig til mellomtoner og flatraster. Dårligst egenskaper har dette rasteret i høylys/skygge og det kan tendere til raster- og motivbasert moiré. Moiré-problemet kan kompenseres med høyere raster­frekvens, men dette resulterer i at høylys-punktene blir så små at de ikke trykker ut, og skyggepartier gror igjen. Det er nettopp her hybridteknologien kommer inn. Når rasterfrekvensen i et hybridraster blir svært høy, blir ikke høylys- og skyggepunktene mindre, det blir bare færre av dem. Dette gjør at vi kan øke rasterfrekvensen uten å miste detaljer i høylys og skygge. Alle våre trykksaker trykkes med Sublima.

- Illustrasjonen viser en sterk forstørrelse av konvensjonelt raster (AM) mot hybridraster med samme rasterfrekvens. Som du ser blir 1% AM-raster svært smått, og dermed vanskelig å trykke. Samme problemstilling oppstår i mørke skyggepartier.

QuarkXPress Maintenance Program

Quark har nylig lansert et tilbud kalt QuarkXPress Maintenance Program (QMP). Dette er ett abonnement som blandt annet gir deg tilgang til prioritert teknisk support via telefon eller epost. Oppgradering til siste versjon av QuarkXPress og kommende oppgraderinger er også inkludert i abonnementsprisen.

Har du en tidligere og noe utdatert versjon av QuarkXPress, 3.x til og med 7.x? Da kan du oppgradere til siste versjon (8) uten noen ekstra kostnad utover tegningen av et 12 eller 24 måneders abonnement på QuarkXPress Maintenance Program. Har du oppgradert til versjon 8 av QuarkXPress etter 1. februar 2010, så kan du innen 30. juni bestille et QMP-abonnement. Vanligvis får man kun bestille dette abonnementet ved kjøp av siste QuarkXPress-versjon.

Abonnementet koster £129/€149 for 12 måneder og £199/€229 for 24 måneder. En vanlig oppgradering, elektronisk nedlastet, til QuarkXPress 8 koster i skrivende stund €399 eksklusiv moms. Man sparer med andre ord €250 ved å oppgradere via dette nye abonnementet kontra en vanlig oppgradering.

Les mer om detaljene rundt abonnementet her.

Vi legger trykk på miljø

Vårt trykkeri er alkoholfritt! Det vil si at alle trykksaker hos oss er produsert uten tilsetting av isopropanol. Dette er unikt i Norges-sammenheng, og gir en enorm miljøgevinst som både naturen og trykkerne setter pris på!

Svanemerket
I 2006 lanserte Nordisk Miljømerking (Svanemerket) nye miljøkrav for trykkerier - tøffe krav for hensyn til ytre miljøpåvirkning, arbeidsmiljø og helse. Kravene som stilles er til dels obligatoriske og dels poenggivende, og omhandler valg av papir, makulering av avfall, reduksjon av energiforbruket og kjøp av miljømerkede produkter og tjenester. De obligatoriske kravene omfatter trykkfarger, folier, lakk, lim, toner, blekk, løsningsmidler, fuktevannstilsetninger og algemidler.

Alt som trykkes hos oss kan påføres Svanemerket. Vi har lang erfaring som miljøtrykkeri, og var blant de aller første trykkeriene i Norge som ble innvilget denne lisensen.

Annonsesalget øker hos fagpressen

I følge Mediebyråenes Interesseorganisasjon (MIO) sine siste tall så har fagpressen en fremgang på 7,4 prosent sett opp i mot fjoråret. Annonseomsetningen har økt til nesten 16 millioner kroner i år fra 15 millioner i 2009.

Administrerende direktør i Fagpressen, Even Trygve Hansen, hadde dette å si til Kampanje.com:

- Fagpressen har jo aldri hatt mer enn 15 til 20 prosent av vår omsetning fra mediebyråene, men etter finanskrisen har vi tatt grep og har fremgang. Jeg klarer ikke helt å forklare hva som skjer, men det er noen strømninger i markedet som er interessante. Det er interessante bevegelser der ute, og det er tydelig at det er noen som tenker annerledes etter at det er blitt mindre penger i markedet totalt sett. Det er gledelig at både dagsavis og fagpressen som er de trykte mediene her har fremgang, sier Hansen til Kampanje. 

Les mer om saken hos Kampanje.com og på Fagpressenytt.

InDesign CS5s nye funksjoner

InDesign CS5 har å mye nytt og meget nyttig å by på. Det er ikke bare fabelaktige funksjoner som fungerer best i idelle demonstrasjonsdokumenter, men noe som kan gjøre din designhverdag mye enklere.

Flere sidestørrelser i ett og samme dokument
Man kan nå legge inn flere sidestørrelser i ett og samme dokument. Ikke slik som i Quark, hvor man har et prosjektdokument med flere underdokumeneter som man kan velge å ha forskjellig sidestørrelse på. Nei, i InDesign CS5 kan du f.eks. legge inn en liten klaff ved siden av forsiden og side to på magasinet ditt. Har du for eksempel en limfrest produksjon hvor ryggbredden varierer fra gang til gang, så kan du nå legge baksiden, ryggen og forsiden ved siden av hverandre i samme dokument som resten av produksjonen. Ønsker du å endre på ryggbredden så velger du den siden og endrer størrelsen der, forsiden og baksiden blir stående uberørt.

Span og splitt tekst
Ønsker du å la overskriften gå over de tre spaltene du har satt opp brødteksten i? Tidligere måtte du da sette opp en egen tekstboks eller bruke tables til dette. Nå kan du enkelt velge at overskriften skal flyte over x-antall av spaltene du har satt opp og vips det blir gjort automatisk. Du kan også velge at tekst skal splittes opp x-antall ganger i bredden.  Videoen nedenfor viser et eksempel med en smal punktliste som blir splittet i to, hvor da innholddet blir lagt i to like brede underspalter i hovedspalten.

I demonstrasjonsvideoen nedenfor ser du hva Terry White, fra Adobe, mener er de fem viktigste fuksjonene som kom med InDesign CS5.



Nettsiden InDesignSecrets.com har skrevet en artikkel om enda flere av de nye funksjonene i InDesign CS5.

Photoshop CS5: Refine Edge

Mange mener at Adobe har hatt alt for stor fokus på å legge til nye funksjoner, når de utvikler nye versjoner av Photoshop, i steden for å bruke mer av tiden på å forbedre de som allerede er tilstede.

I videoen nedenfor vises hvordan funksjonen Refine Edge har blitt vesentlig forbedret siden Photoshop CS4. Her demonstreres hvordan man for eksempel kan frilegge og blande luftig hår inn i underliggende lag, uten å bruke mengder av funksjoner, teknikker og tid.



Grunnlagsbildet for damen med det luftige håret er kanskje opp i mot ett ideelt utgangspunkt, med tanke på at håret ligger på en ensfarget bakgrunn som står i kontrast til hårets farger. Men at Refine Edge har fått en real overhaling er uten tvil.

Standardisert kvalitet

Mens hovedtyngden av norske trykkerier fremdeles brukte interne beskrivelser på hvordan trykkresultatet skulle bli – bygget på synsing, var Stens trykkeri blant de første i Norge som besluttet å tilpasse oss industristandarden for grafisk bransje – ISO 12647. Denne standarden er i dag dominerende over hele Europa, og er i ferd med å få fotfeste også i Norge.

ISO 12647-2 gjelder for arktrykk og spesifiserer en rekke produksjonsparametere og deres verdier ved forberedelse og produksjon av 4-fargetrykk, mens ISO 12647-7 gjelder for prøvetrykk. Hos Stens trykkeri blir trykksaker og prøvetrykk jevnlig kontrollert med spectrophotometer. All belysning i produksjonslokalene er i samsvar med ISO 3664, og monitorer blir jevnlig kalibrert i henhold til ISO 12646. Dette er rutiner som ble innført i 2004, og holdes alltid oppdatert.

Fordelene ved standardisert trykk ligger først og fremst hos kundene som vil få en enklere hverdag med færre spørsmål og et forutsigbart resultat. Opptrykk eller annonser vil se likt ut hver gang og du kan være sikker på at det endelige resultatet er i samsvar med prøvetrykket. Med en kalibrert skjerm vil kunden også kunne forutse resultatet med høy grad av sikkerhet tidlig i prosessen. ICC-profilene som benyttes er fritt tilgjengelig og denne ISO-standarden er innebygget i alle nyere grafiske programmer.
For trykkeriet vil standardisering også gi en bedre kvalitetssikring da man har faste rammer å forholde seg til.

Det er flere trykkerier som påstår at de trykker etter ISO-standard, men vi dokumenterer dette i form av rapporter som kan sendes kunde. Tidligere i år ble det i regi av NHO Grafisk gjennomført landsdekkende informasjonsmøter om trykkstandardisering. Der ble deltakerne oppfordret til å sende inn prøvetrykk til Fargelaboratoriet ved Høgskolen i Gjøvik. Av de innsendte prøvene ble kun prøvetrykk fra ett trykkeri godkjent – Stens trykkeri!

Peter Nussbaum på Høyskolen i Gjøvik bekrefter at Fargelaboratoriet på høyskolen har mottatt og målt prøvetrykk fra Stens trykkeri som er innenfor de definerte koloritmetriske toleranser i henhold til 12647-7.

- ”ENDELIG fikk vi et godkjent prøvetrykk”, sier Tom Johansen i NHO Grafisk som gjerne hadde sett at flere tillempet seg denne standarden.

Som en vederlagsfri tjeneste for våre kunder hjelper vi dem til å sette opp og kalibrere deres utstyr slik at det er i samsvar med gjeldende ISO-standarder.
- Vi tar kvalitet på alvor og mener oppriktig at vi er blant de beste trykkerier i landet, sier IT-ansvarlig i Stens trykkeri AS, Dag Johansen.

Litt Photoshop-humor i påsken

I forrige uke la vi ut en video hvor Adobe elegant viser frem en ny funksjon som er tiltenkt en kommende versjon av Photoshop. Det tok da ikke lang tid før noen andre inne i internett laget en god humorvideo i samme stil som den fra Adobe.



Om du føler for å la humor være humor, så har du kanskje litt glede av å se noe av den seriøse sorten. I denne videoen, filmet på Photoshop World 2010, vises det enda mer av Content-Aware Fill-funksjonen.

Bruker du fortsatt Creative Suite 1-produkter?

Det kan bli unødvendig dyrt for deg om du fortsatt bruker produkter fra den første Adobe Creative Suite-serien og har tanker om å oppdgradere til den kommende CS5.

Adobe hadde tidligere ikke noe annet krav enn at man hadde en tidligere versjon av programmet for at man skulle ha muligheten til å betale for kun en oppgradering til nyeste versjon. Men etter lanseringen av Creative Suite 3 sluttet de med denne praksisen og satte en begrensing på tre programvareversjoner tilbake for at man kun skulle kunne betale oppgraderingspris. En oppgradering koster litt i overkant av en tredjedel av en fullversjon.

Med andre ord så lønner det seg å oppgradere til CS4, nå før CS5 blir lansert, for så å oppgradere til CS5 etter det. Om ikke du føler for å ta to steg om gangen så har du ved å oppgradere til CS4 skaffet deg ca. 5-6 nye år med tid til å vurdere neste oppgradering. Dette fordi Adobe lanserer en ny versjon av Creative Suite med ca. 2-års mellomrom.

Gebyret fra Posten utsettes i fem måneder

I forrige måned skrev vi om gebyret som Posten Norge/Bring Mail skulle innføre den 1. apil i år.

Pristillegget på kr. 1,- per sending skulle innføres med virkning fra 1.4.2010. Dette pristillegget gjelder kun innleveringer på Postabonnement med mer enn 5000 sendinger, hvor vi stiller krav til informasjon om innleveringsdag i sendeplanen. 

De ser seg nå nødt til å utsette innføringen til 1. september 2010, grunnet uforutsette forsinkelser i produksjonen som har oppstått i sammenheng med en flytteprosess av en av deres teminaler på Østlandet.

Creative Suite 5 er rett rundt hjørnet

Den femte versjonen av Adobes Creative Suite blir lansert på Adobe TV den 12. april klokken 17. På cs5launch.adobe.com kan man kan se på diverse videoer som viser noe av hva programmene i CS5-serien har å by på. Øverst på siden er det også en klokke som teller ned til selve lanseringen.

Nedenfor ser du en video fra Adobe, som viser en helt ny funksjon som vil være en del av verktøyene i en kommende Photoshop-versjon. De lover ikke at den er på plass i CS5, men det er lov å håpe. Den nye funksjonen, kalt Content-Aware Fill, vil bli tatt godt i mot av de som ofte retursjerer bort støv og riper på scannede bilder eller de som for eksempel skulle ha fjernet uønskede refleksflekker som har plassert seg akkurat der de er vanskeligst å fjerne. Content-Aware Fill gjør ekstra nytte på de stedene man til nå har måtte bruke mange forskjellige teknikker og funksjoner for å få til ett tilfredstillende resultat.

10-årsjubileum for InDesign

Det startet i det små med Adobes oppkjøp av programmet Aldus PageMaker i 1994 og med det satt de i gang "krigen" mot det da dominerende QuarkXPress. I august 1999 lanserte Adobe InDesign og i dag litt over 10 år etter er det Adobe, med programmet som de har utviklet frem til InDesign CS4, som er det mest foretrukne programmet av de to.

Adobe ønsker å hylle de kreative hjerner som gjennom årene har benyttet og utviklet programmet. På nettsiden indesign10anniversary.com kan man laste ned boken "Page by Page: 10 Years of Designing with Adobe InDesign". Boken tar for seg den tekniske og designmessige utviklingen fra oppstarten med PageMaker til InDesign som vi kjenner det i dag.

På den samme nettsiden vil det også bli lagt ut flere videoer med tips og triks for deg som InDesign-bruker.

Merking av returuke

Har du ett tidsskrift som blir distribuert gjennom Interpress Norge så minner vi på kravet om merking av returuke ved siden av den vanlige EAN-strekkoden.

Interpress sendte ut et skriv til alle berørte parter i slutten av 2009 som da opplyste om at kravet ville tre i kraft fra 01. januar 2010. De blader som nå fortsatt ikke blir merket med returuke vil Interpress merke på nytt og utgiver vil bli belastet for de ekstra kostnadene dette medfører.

Ta kontakt med Interpress for ytterlige opplysninger om ditt blad er berørt av dette.

Småtips

Her er noen relativt elementære, men viktige, tips til deg som skal utforme en trykksak til offsetproduksjon i program som f.eks InDesign.

Elementer nær nettoformatkant
Om man plasserer elementer for nær kanten av nettoformatet så kan det hende at avstanden vil variere ca. 0-1,5mm når bladet skjæres. Er avstanden fra kanten av nettoformatet til elementet da satt til f.eks. 3mm så ser man tydelig denne variasjonen. Men om man øker avstanden fra kanten av nettoformatet til elementet opp til f.eks. 10mm så er ikke denne variasjonen synlig med det blotte øye.

Tekst over rygg

Skal man legge f.eks en overskrift over midten av et oppslag, er det viktig å ta hensyn til ryggen* slik at teksten blir god å lese og ikke deler av bokstaver blir liggende midt på selve ryggen.

På stiftede produkter ser det som oftest ikke så galt ut, men om trykksaken f.eks skal limfreses (softcover) så vil dette absolutt ikke anbefales. Når en trykksak limfreses så vil ca. 3-5mm av sidens nettoformat mot ryggen ligge i klem. Leseren må da fysisk dra oppslaget godt opp for å kunne se hva som er skrevet akkurat over midten av oppslaget.

Eksempelbildet “Limfrest uten justering” viser hvordan tekst over midten av et oppslag blir seende ut ved limfrest produksjon. Den manglende delen av y’en er ikke borte fra nettoformatet, men den ligger i klem og blir lite synlig om man ikke fysisk drar sidene fra hverandre litt ekstra.

Sort = 100% K på brødtekst
Tekst med en punktstørrelse på under 24 og som skal oppleves som sort skal alltid ligge med verdien 100% K*. Man skal altså ikke legge til f.eks litt cyan, magenta og/eller gul for at den skal bli enda sortere,  dette fordi når teksten er så liten vil det ikke ha noen hensikt og i verste fall kan det skape problemer med tanke på å få 100% passning mellom fargene ved trykking.

Dekksort på store elementer
Husk å legge til 40% cyan i sortfargen om du ønsker at en stor flate eller tekst med en høy punktstørrelse skal oppleves som skikkelig sort. Eksempelbildet ovenfor er noe overdrevet grått i "100% Sort"-eksempelet for at det skal kunne vise forskjellen på alle skjermer uansett kalibrering og gammainnstillinger.

Utfallende/Bleed
Om et element legges inntil kanten av nettoformatet (ikke mot ryggen) så skal det alltid ligge 3 millimeter ekstra av elementet utenfor nettoformatet også. Dette er for å forhindre at det oppstår en tynn hvit strek der når bladet skjæres.

Overtrykk og utsparing
Legger du elementer fylt med 100% K** helt eller delvis over f.eks ett bilde så er det viktig at du (i InDesign/Quark) velger at dette elementet skal spares ut om du ikke vil at bildet bak skal skinne gjennom. I f.eks InDesign styrer man overtrykk/utsparing på et element i panelet Attributes/Atributter. InDesign kan også forhåndsvise til en hvis grad hvordan elementer blir seende ut mtp. overtrykk/utsparing ved at man aktiverer valget Overprint Preview/Forhåndsvisning av overtrykk i View/Vis-menyen. Elementer som inneholder andre farger (C/M/Y) vil InDesign/Quark alltid sette til utsparing. Utsparing vil si at all farge bak elementet blir fjernet.

I eksempelbildet, "Ovetrykk/Utsparing" ovenfor, ser man at f.eks bølgene i bildet skinner gjennom den sorte "Overtrykk"-teksten. Mens seilet, kiten og andre elementer er godt synlig gjennom den sorte boksen som er lagt over bildet og satt til å trykke over.

Bildeoppløsning for optimal trykkvalitet
Vi anbefaler at alle bilder i en trykksak bør ha en effektiv oppløsning på 300dpi. Effektiv oppløsning vil si at om et bilde i 100% har en oppløsning på f.eks 300dpi og dette forstørres 200% i InDesign/Quark så vil den effektive oppløsningen være 150dpi. Dette gjelder selvfølgelig også om man forminsker ett bilde, da stiger den effektive oppløsningen tilsvarende. I f.eks InDesign kan man via Info-panelet holde øye med hva den effektive oppløsningen på ett hvert bilde er når bildet er markert (gjelder ikke for innmonterte PDF-filer).

*Rygg = Er midten av ett oppslag, der to sider møtes og trykksaken f.eks stiftes
**K = blacK (sort)

Nytt gebyr fra Posten

Posten Norge/Bring Mail vedtok den 16. november 2009 at de i løpet av 2010 skulle innføre ett gebyr ved avvik på innleveringsdag eller innleveringssted.

Med virkning fra 1.4.2010 vil vi innføre et gebyr på kr 1,- per sending ved avvik på innleveringsdag eller innleveringssted. Dette gjelder innleveringer på Postabonnement med mer enn 5000 sendinger, hvor vi stiller krav til informasjon om innleveringsdag i sendeplanen.

Du vil med andre ord få en ekstra utgift på kr 14.000 om du har et tidsskrift med opplag på 14.000 og leverer dette forsinket eller til feil innleveringssted hos Posten.

Om du oppdager at at du må gjøre endringer i sendeplanen du har med Posten, vil gebyret reduseres om det meldes mellom 14 og 2 dager før først avtalte innlevering.

Endring inntil 15-virkedager før levering: Kr 0,00
Endring mellom 6-14 virkedager: Kr 0,50
Endring mellom 5-2 virkedager: Kr 0,75
Feil innlevering/ikke endret: Kr 1,00

Posten har begrenset gebyret oppad til kr 50.000 pr innlevering. Om det er noe mer du lurer på rundt dette ta kontakt med Posten på telefon 04045 eller direkte med din kontaktperson i Bring Mail.

Har Issuu noen issues?

Jeg har tatt en kjapp titt på om Issuu er et godt alternativ til f.eks vBook, Zmags, Swiflet o.l.

Har du ikke hørt om Issuu før, så er det kort fortalt digital publisering av trykksakers svar på Flickr og Youtube, med mulighet for en betalvariant med utvidede egenskaper. Man laster opp en PDF, PowerPoint or Word-fil og Issuu konverterer dette til en fil som man kan ble i som ett fysisk magasin via Flash og din nettleser.

Ny storformatsprinter på plass

Reproavdelingen har nå utvidet sitt arsenal på korrektur- og kvalitetssikringsfronten. I forrige uke kom en Epson Stylus Pro 4880 storformatsprinter på plass. Den er oppe og går for fullt, selvfølgelig satt opp sømløst mot Apogee-systemet og kalibrert opp mot de rådene ISO-standardene.

På bildet ved siden av ser den ut som en "helt vanlig hjemmeprinter", men når man ser på de utvendige målene nedenfor så skjønner man at dette ikke er noe som man kan gjemme bort i ett kontorhjørne. Den veier over 40kg og med papirskuffen i fullt uttrukket stilling (A2-format) måler den 84,8cm i bredden 110,5cm i dybden og 35,4cm i høyden.

Utskriftsbredden er på 42cm og lengden avhenger av størrelsen på papirullen, nå 32,5 meter. Papiret og de 8-fargene som brukes er i :SherpaProof-serien til Agfa. Med dette er vi og våre kunder garantert at fargene på utskriftene holder mål over tid, da lysektheten er på opptil 75år for fargeutskrifter og over 100år for sort-hvit.

Hovedsakelig vil denne maskinen bli brukt til, som nevnt, utkjøring av prøvetrykk/proof for korrektur og kvalitetssjekking. Men det er fullt mulig å kjøre ut printer for andre formål også. Vår tidligere storformatsskriver, Canon W7200 (A0-bredde rull), blir beholdt men vil ikke bli brukt til utskrifter i vår daglige produksjon som krever ISO-standardkvalitet.

Postmerking av tidsskrifter

Tidsskrifter som skal adresseres og/eller postmerkes må følge Postens reglement når det kommer til plassering av adressefelt og postmerke.

Adressefeltet skal stå i toppen av baksiden og det skal være minimum 35 millimeter høyt. Om bladet skal adresseres med mottakerenes adresser må halvparten av bredden i toppen av siden være ledig til adressering, altså ikke inneholde noen bakgrunnsfarge eller andre grafiske elementer. Den andre halvparten skal inneholde tidsskriftets returadresse, merker for leveringshastighet og frankopåtrykk. Eventuell informasjon om tiltak ved adresseendring hos mottaker skal også plasseres i denne halvparten av den tildelte plassen.

Høyoppløste filer av de respektive merkene til Posten kan lastes ned på Bring sine nettsider.

Hold programmene oppdatert

Dine små hjelpere i jungelen av oppdateringer.

En av de gyldne lovene når det kommer til å behandle datamaskinen din på en god måte er å holde programvaren oppdatert til en hver tid. Men det kan bli vel mye å holde styr på manuelt om man har utallige programmer som ikke automatisk gir deg beskjed når en ny oppdatering av programvaren er tilgjengelig.

App Update er dashboard widgeten som gjør grovarbeidet for deg. Den sjekker gjennom programmappen, eller den mappen du selv velger, og sammenligner versjonene av programmene du har innstallert opp mot diverse nettsider. Deretter gir den deg beskjed om hvilke programmer som er utdatert og du kan med enkelhet laste ned oppdateringene via widgeten, eller du kan f.eks be den om å ikke sjekke respektive versjoner eller hele programmer igjen. Du kan starte søk manuelt eller du kan sette opp daglige eller ukentlige automatiske søk.

For å holde styr på oppdateringer til widgetene dine så kan samme utvikler by på Widget Update. Begge programmene er gratis og de innstalleres med to små museklikk etter at du har lastet de ned.

Klipp og lim

Kopier og lim inn - fra og til flere steder samtidig.

Fra tidlig i datamaskinenes verden, har "Kopier" og "Lim inn" vært en nyttig og viktig funksjon; du kopierer ett bilde eller en tekstlinje fra ett program og limer det inn i ett annet. En helt grunnleggende funksjon for de fleste av oss.
Begrensningen i denne funksjonen er at du bare kan klippe og lime ett objekt om gangen - skal du kopiere tekst fra to forskjellige kilder, må du frem og tilbake mellom programmene for hver del du vil kopiere.
Om bare du kunne kopiere flere ting på én gang?
Her finnes det naturligvis løsninger. Du kan kjøpe et program som CopyPaste Pro, eller du kan prøve deg på et gratisprogram som ClipMenu eller Jumpcut.
Dette er to to små utmerkede programmer som ligger i bakgrunnen og tar vare på kopieringene dine. Ingen av de har noe programvindu, men legger seg som små menylinjetillegg som hele tiden er tilgjengelig i alle programmer.

Når du skal bruke programfunksjonen kopierer du som vanlig, men du kan altså kopiere flere ting du kan ha i minnet samtidig. Når du så skal lime inn i ditt eget dokument gjør du dette med valgfri tastaturkombinasjon eller henter klippet fra menylinjen.
Jumpcut kan lagre inntil 99 kopieringer, men har bare støtte for ren tekst.
ClipMenu kan lagre så mange kopieringer du ønsker og har støtte for flere formater - bl.a Rik tekst, PDF og Tiff. I tillegg har ClipMenu en funksjon de kaller Snippets som er et separat "minne" hvor du kan lagre tekst du bruker ofte - som mailadresse, telefonnummer e.l.

ClipMenu er et glimrende program som gjør én ting, og det gjør den godt. Etter undertegnedes mening bruker den litt mye prosessorkraft. Jumpcut bruker nærmest ikke minne eller prosessorkraft men begrenser seg til ren tekst.

Begge programmene er laget for OSX, er helt gratis og kan lastes ned her:
ClipMenu
Jumpcut

For Windows XP og Vista 32bit finnes tilsvarende gratis programvare her.

Forstørr lavoppløste bilder

Oppskaler lavoppløste bilder så kvaliteten oppleves som bedre.

En trykksak består av bilder, dekor og tekst. Når dokumenter kommer til oss blir alle filer sjekket, og er det problemer med dokumentet blir dette stoppet. De to vanligste feilene er manglende fonter og lavoppløste bilder. Manglende fonter er det bare én løsning på: få tak i fonten! Lavoppløste bilder er ikke bare et vanlig problem, det kan også være vanskelig å rette da kunden gjerne ikke har bedre original enn den de har sendt oss. Da er valget for kunden å finne et nytt bilde eller "la det gå". Ofte blir det siste løsningen - ikke minst fordi det tar tid å lete etter en bedre original.

En mulighet er å forsøke å forbedre bildet: øke oppløsningen slik at det ser bedre ut. Nå holder det ikke å bare øke oppløsningen - da vinner man ingenting. Man må også "resample" eller interpolere til høyere oppløsning slik at taggete linjer blir jevnere. Det finnes flere metoder og verktøy som kan gjøre dette. I Photoshop kan man velge "Image Size..." og Resample bildet til ønsket størrelse - gjerne med "Bicubic Smoother" som metode. Andre alternativer er kommersielle produkter som PhotoZoom fra BenVista (www.benvista.com) til kr. 1500,-. Eller man kan prøve et gratis alternativ som heter SmillaEnlarger. Dette er et lite og effektivt program som gjør én ting: skalerer bilder opp (eller ned), og det gjør det faktisk ganske bra. Bildet øverst i artikkelen er et eksempel på 300% forstørrelse av en svært dårlig original.

I motorverden er det et uttrykk som heter "there is no substitute for cubic inches", og det kan man overføre til denne "pixelverden" - dette er konstruerte pixler, utregnet fra eksisterende - så kvaliteten blir ikke som om man hadde hatt et bedre originalbilde. Men det kan være verdt å prøve, og prisen er uslåelig - helt gratis!

Les mer og last ned her.

Kort om oss

Stens trykkeri er et moderne arktrykkeri beliggende i Moss med fokus på kvalitet, leveringssikkerhet og miljø. Våre hovedprodukter er tidsskrifter, kataloger og andre stiftede produkter.

Vi har som mål å skape og opprettholde gode relasjoner! Dette gjennom å levere til avtalt tid og avtalte priser. Foruten kvalitetsnivået vi har på mannskap og utstyr ser vi vårt fortrinn i at vi har døgnbasert drift gjennom hele arbeidsuken.

Du bør velge oss fordi vi kan trykksaker! Etter over 30 år i bransjen har vi gjort det meste og vi har hele tiden vært i forkant av utviklingen.

Vi baserer vår produksjon på ISO standarder slik at du får et forutsigbart resultat og ikke trenger å ta spesielle hensyn når du skal levere materiell til oss.
Trenger du hjelp til oppsett av programvare eller kalibrering av utstyr, hjelper vi deg med dette slik at produksjonen skal gå problemfritt for alle parter.

Vi produserer pr. i dag ca 75 ulike tidsskrifter, med opplag fra 1000 til over 30 000, utgivelser fra 2 til over 30 ganger i året, fra 8 til over 100 sider, stiftede eller limfreste, bestrøket eller ubestrøket papirkvalitet.

Vi tar oss av adressering, bilag, plastpakking og distribusjon gjennom gode og mangeårige underleverandører. Dessuten kan vi gjennom våre partnere i Graforama-gruppen ta oss av design/prepress og web-publisering/parallell-publisering – alt mens du kun trenger å forholde deg til èn person og èn faktura!

Tidsskriftsbransjen er en travel bransje med ufravikelige og korte tidsfrister. Våre kunder setter pris på at vi har døgnkontinuerlig produksjon, og den tilgjengelighet og fleksibilitet dette gir.

Ta gjerne kontakt med en av våre erfarne salgskonsulenter, så vil de fortelle deg mer om hvordan vi kan løse dine behov!