I den grafiske hverdag er det mange tekniske ord og uttrykk som brukes. Dette er grunnkunnskap for de fleste, men dette er også ord som noen bruker uten å helt vite hva de egentlig betyr og står for. Her har vi samlet noen og forklart litt om de.
Farger
CMYK
Cyan, Magenta, Yellow, BlacK
Står for fargene Cyan, Magenta, Gul og Sort (Kontrast). Dette er de mest alminnelige fargene som benyttes til fremstilling av trykksaker. Dersom man skal gjengi et fargebilde må man benytte disse fargene, som forøvrig også betegnes prosessfarger. Vi kaller dette for subtraktiv fargeblanding; Farge legges til for å filtrere bort lys.
Fra hvitt lys subtraheres visse bølgelengder ved at pigmentet i fargen plasseres mellom betrakteren og papiret. For at et digitalt bilde skal kunne klargjøres for trykking (separeres) må man konvertere det fra RGB til CMYK-format. En CMYK-fil er på 32bit.
(8bit x4)
RGB
Red, Green, Blue står for ordene og fargene Rødt, Grønt og Blått. Begrepet er imidlertid primært knyttet til den elektroniske metoden for å gjengi farger på en monitor eller i en bildefil lagret i en datamaskin. Et digitalt foto er alltid i RGB. Denne filen kan i de færreste tilfeller brukes i trykksaksfremstilling, og må konverteres til CMYK. Vi sier også at dette er betegnelsen på den additive fargemodell. Ved å legge sammen (addere) lysstråler som har fargene Rødt, Grønt og Blått oppstår det hvitt lys. En RGB-fil er vanligvis på 24bit. (8bit x3)
Spot
Spotfarge er en farge som må påføres trykkarket som en egen, separat fysisk farge. Fargen kan i seg selv være hva som helst, f.eks. Gull, men påføres arket i tillegg til Prosessfargene (CMYK).
PMS
Pantone Matching System
Dette er betegnelsen på den mest benyttede fargeblandingsteknikk i den vestlige verden. Metoden er enkel – omtrent som et Jotun fargekart hos fargehandleren – man blander noen grunnfarger til et nærmest ubegrenset nyansespekter.
Teknikken er basert på at fargen er en fysisk masse, og at det er i blandingen av disse massene at det oppstår nye nyanser.
De fleste fargeforslag som fremkommer på et PMS farge-kart kan bestilles ferdig blandet fra fargefabrikken. Ved mindre opplag/forbruk blander trykkeren farger selv med basis i det faste utvalget av grunnfarger.
Langt fra alle PMS-farger kan reproduseres i CMYK.
Bruker man PMS-farger i et dokument skal man være oppmerksom på at ved konvertering til CMYK kan uttrykket/valøren endres radikalt.
ICC
International Color Consortium.
En standard for å flytte bilder over plattformer eller enheter med optimal fargegjengivelse. En scanner har f.eks. en karakteristikk som kan beskrives i en iCC-profil – det samme har en monitor eller en trykkpresse. Digitale kameraer jobber som regel i generelle fargerom som sRGB eller AdobeRGB, og kan vanskelig beskrives nærmere da omgivelsene ikke er konstante. Disse definisjonene kan benyttes for å konvertere et RGB bilde til CMYK med maksimal fargegjengivelse fordi man kjenner både scannerens og trykkpressens karakteristikk. Selve konverteringen blir foretatt av en CMM (Color Management Module).
Papir
Bestrykning
Bestrøket papir er belagt med ett eller flere lag med leire/kritt og bindemiddel som gir jevnere overflate og bedre trykkresultat.
Ubestrøket papir er ikke belagt med kritt/leire, men er ofte overflatelimt. Ubestrøket papir har en mer ujevn, sugende overflate.
Trefritt papir inneholder mer enn 90% kjemisk masse (cellulose).
Treholdig papir inneholder mer enn 10% mekanisk masse (tremasse). Dette gir mindre gjennomskinnlighet (bedre opasitet) i lavere gramvekter, men gulner raskere på grunn av tremassen.
Opasitet er et mål på papirets gjennomskinnlighet eller gjennomlysning.
- Figuren illustrerer papir med single-, dobbel-, og trippelbestrykning.
Bulk er et mål som forteller hvor porøst eller kompakt papiret er – dvs hvor mye luft det inneholder. Bulk forteller om papirets tykkelse i forhold til gramvekt. Bulken på de forskjellige papirkvalitetene er viktig når man f.eks skal beregne tykkelsen på en trykksak med rygg.
Bulkverdier:
Trippelbestrøket, glatt: ca 0,80-0,85
Trippelbestrøket, matt/silk: ca 0,85-0,90
Ubestrøket: ca 1,00-1,30
Verdiene er omtrentlige, og kan variere mye.
Punktstigning
Ubestrøket papirs rue overflate gjør det mer besværlig å få fargen ned i papiret. Dette kompanseres med høyere trykk, som igjen vil gi høyere punktstigning – dvs at fargen flyter mer ut.
Beregne rygg
Skal du produsere en trykksak med rygg er det en formel for å regne ut bredden på denne:
Antall sider x papirets gramvekt x bulkverdi.
Dette deles på 2000. Da får du svaret i mm.
Beregne vekt
Denne tommelfingerregelen for å regne ut vekten på trykksaken kan hjelpe deg til å kalkulere porto-kostnadene på forhånd:
En trykksak på 32 sider A4 vil veie like mye som gramvekten på papiret. Trykker du på et 150 g papir vil altså den ferdige trykksaken veie ca 150 g. Trykker du derimot på 90 g papir vil vekten bli ca 90 g.
Har du en trykksak på 40 sider som trykkes på 150 g papir vil regnestykket bli:
40 / 32 x 150 g = 187,5 g
En grei regel å benytte når man skal budsjettere trykksaken.
Filformater
TIFF
Tagged Image File Format er vel det mest kjente filformatet. Formatet ble definert av Aldus i 1983, og raskt adoptert av andre programleverandører. I dag støtter så å si alle dette formatet. Et TIFF bilde kan være CMYK, RGB, sort (1- eller 8-bit) eller Lab-format. Støtter LZW komprimering.
PDF
Portable Document Format er eiet av Adobe og er ment å være plattformuavhengig. Dvs at du med Acrobat Reader (gratis) kan lese PDF filer uavhengig hva slags plattform du sitter på eller hvor PDF filen kommer fra. PDF støtter foruten vektor og bitmap også dokumentsøk og elektroniske linker.
JPEG
Joint Photographic Experts Group er et kvalitetsforringende komprimeringsformat. Er også mye brukt på Internett. JPEG støtter CMYK, RGB og 8-bit sort, men ikke Alpha channels (masker).
DCS
Desktop Color Separation er utviklet av Quark og er en avart av EPS formatet. En DCS fil separeres i fire enkeltfiler (CMYK) pluss en masterfil for montering i dokumentet. En videreutvikling av DCS er DCS2 som støtter spotfarger i tillegg til CMYK.
EMF/WMF
Standard format på Windows. Støtter RGB og CMYK. | EPS
Encaptulated PostScript kan inneholde både vektor og bitmap grafikk. Et EPS bilde kan være CMYK, RGB, sort (1- eller 8-bit), duotone eller Lab-format. Støtter også Clipping Paths (dypetsningsmasker).
PSD
PSD er Photoshops interne format. Har støtte for alle funksjoner i Photoshop. InDesign har full støtte for dette formatet, Quark har delvis støtte.
GIF
Graphics Interchange Format er formatet som er mest brukt på Internett. GIF støtter kun Indexed Color (8-bit) og er LZW komprimert. GIF 89a støtter i tillegg Alpha channels (masker)
PICT
PICT er mye brukt på Macintosh plattformen som Preview for EPS filer. PICT støtter RGB med Alpha channel, eller Indexed Color, sort (1- eller 8-bit) uten Alpha channels.
BMP
BMP er standard Windows bilde format. Tilsvarer PICT for Macintosh. BMP støtter RGB, Indexed color og gråtone, men ikke Alpha channels.
PNG
Portable Network Graphics er et patentfri alternativ til GIF brukt på Internett. I motsetning til GIF støtter PNG 24-bits fargedybde. |
Egenskaper
Oppløsning
Oppløsning står for den digitale tettheten i grafikken. På samme måte som med korning i vanlige bilder, har digitale bilder «korning» i form av pixels eller punkter. Antall pixels eller dots pr. tomme (ppi eller dpi) angir hvor tett bildet er digitalisert eller lagret. Et vanlig digitalt bilde skal idéelt ha en oppløsning (dpi) på ca 2 ganger rastertettheten (linjer pr. tomme, lpi). Digitale bilder vil derfor normalt ligge på 250–300 dpi.
Når det gjelder strekgrafikk – enten det er logoer eller strektegninger – bør disse scannes inn med høyest mulig oppløsning – gjerne 1200 dpi eller mer. Deretter kan strekgrafikken konverteres til vektorgrafikk (traces) for å gjengi streken mest mulig orginallikt.
Bitmap
Punktgrafikk eller bitmap som det heter på engelsk, står for «punktkart», dvs. en punktvis representasjon av et bilde eller et grafisk element. Dette er også en unik betegnelse for bilder fremstillet med digitalt kamera eller scanner. Bitmap eller bits betegner både gråtoner og farger i et bilde. F.eks. 2 bit = svart/hvit, eller 8 bit = 256 gråtoner. Bilder fremstillet som bitmap vil også bli karakterisert ut fra mengden av bildelementer – dvs. oppløsning.
Et vanlig skjermbilde har vanligvis 72–96 ppi (pixels pr. tomme). Et scannet bilde kan ofte ha 300 punkter pr. tomme. (Se oppløsning over)
En tegning eller et bilde som er basert på bitmap må ha lagret et tall (en bitverdi) for hvert punkt i flaten. Dette setter klare grenser for forstørrelser av bildet.
Vektor
Dette begrepet står for den andre metoden å bygge opp digital grafikk på. Denne går ut på at bildene tegnes og lagres som en matematisk forklaring av strekens bevegelse. F.eks. vil en sirkel kort og godt ligge lagret som diameter x 3,14, samt verdien for tykkelse på streken.
Sammensatte tegninger vil selvsagt ligge lagret som svært omfattende beregninger. Fordelen med denne metoden er at man kan forstørre og forminske tegningen uten kvalitetsforringelse bare ved å øke dimensjonene i det regnestykket som skal gjøre beregningene (jmf tracing). Som i eksempelet med sirkelen, er det lett å forstå at man da bare øker diameteren.
Fonter
En font er et rettighetsbeskyttet lite dataprogram som omformer bokstaver og tall til et bestemt grafisk utseende – en samling typesnitt.
Enhver font innholder et bestemt design (snitt) for hver karakter i det internationale alfabetet (Unicode). Dessuten innholder fonten verdien for bredden av en enkel karakter og/eller for sammensatte par av karakterer (breddeverdien).
OpenType
OpenType (otf) er et plattformuavhengig fontformat utviklet av Adobe og Microsoft. Fontene kan inneholde utvidet tegnsett, støtte for fremmede språk og gir mer nøyaktig typografisk kontroll. OpenType er basert på TrueType-teknologien, men kan inneholde fontspesifikasjoner i både TrueType- og Postscript Type1-format. OpenType fonter kan inneholde inntil 65,536 tegn, og er nå standard format fra de fleste leverandører.
Postscript (Type1)
Postscript-fonter er utvilet av Adobe og har lenge vært standard (ISO) format i grafisk industri. Mange trykkerier krever fortsatt denne standarden. PS-fonter kan inneholde 256 tegn.
TrueType
TrueType (ttf) er en fontstandard utviklet av Apple og lisensiert av Microsoft. Har lenge vært upopulær i grafisk industri, men fungerer uten problemer med dagens RIPper
Overprint
Overprint eller trykk over betyr at en farge skal trykke på en annen, og at det ikke skal spares ut under. På sort tekst er dette som regel riktig, men det kan også ligge feilaktig overprint på andre farger. Det er viktig å slå på "Forhåndsvis trykk over" i DTP-programmet ditt slik at dette vises på forhånd.
På illustrasjonen nedenfor ligger teksten som 100% Cyan, men ordet "over" ligger med overprint.
Trapping
Trapping (sprengning) betyr at man overlapper to farger for å unngå glis. Dette er svært nyttig om man skal kjøre fler enn 4 farger – som spot.
På illustrasjonen under er bokstaven "T" trappet.
Raster
Praktisk talt all trykksakfremstilling er basert på rasterteknikk (Engelsk: Line screen, halftone, flatscreen, m.m.) Disse små prikkene – som i tilstrekkelig stort antall kan danne en markant tonflate, eller en skyggevirkning i et bilde – er også den direkte årsaken til god eller dårlig gjengivelse av fargetoner.
Raster blir benyttet til alle større eller mindre fargeflater. Det er nøyaktigheten og formen på disse som skaper kvaliteten i et bilde eller gjengivelsespresisjonen på en lys pastellfarge.
Sublima
Agfa Sublima er siste generasjon hybridraster og er en videreutvikling etter stokastisk raster. Hybrid-raster tar det beste fra konvensjonelt- (AM) og stokastisk- (FM) raster. Stokastisk raster har ikke fått den utbredelsen som var forventet. Litt av forklaringen kan tilskrives noen ulemper med dette rasteret – som mønstret/kornete tonplater, høy punktstigning og svært krevende vedlikeholdsrutiner på grunn av rasterets beskaffenhet (små punkter).
Konvensjonelt (AM) raster er veldig godt egnet – særlig til mellomtoner og flatraster. Dårligst egenskaper har dette rasteret i høylys/skygge og det kan tendere til raster- og motivbasert moiré. Moiré-problemet kan kompenseres med høyere rasterfrekvens, men dette resulterer i at høylys-punktene blir så små at de ikke trykker ut, og skyggepartier gror igjen. Det er nettopp her hybridteknologien kommer inn. Når rasterfrekvensen i et hybridraster blir svært høy, blir ikke høylys- og skyggepunktene mindre, det blir bare færre av dem. Dette gjør at vi kan øke rasterfrekvensen uten å miste detaljer i høylys og skygge. Alle våre trykksaker trykkes med Sublima.
- Illustrasjonen viser en sterk forstørrelse av konvensjonelt raster (AM) mot hybridraster med samme rasterfrekvens. Som du ser blir 1% AM-raster svært smått, og dermed vanskelig å trykke. Samme problemstilling oppstår i mørke skyggepartier.
Nettsiden
E-post
Facebook
Twitter
RSS
